Honfleur - Nedenes

(4/11 - 10/11)

Lørdag formiddag forlot vi Honfleur, og tok sikte på Dieppe, noen mil lenger oppe på kysten. 

Et navn vi har hørt før, men et sted ingen av oss har vært.

Pont de Normandie, broa over Seinen, fra Honfleur til Le Havre, var stengt på grunn av den sterke vinden, så vi måtte kjøre litt lenger inn i landet.

Kjedelig. Skog,,, skog,,, og etter hvert åpent flatt landskap.

Vi er nå på vei ut av Normandie.

Det er ikke bare i Norge at politikerne eksperimenterer og tuller med fylker og kommuner.

I 1956 ble Normandie delt i to regioner, Basse-Normandie, som var den «nedre og vestre» regionen, og Haute-Normandie, som var den «øvre og østre» regionen.  

Nøyaktig 60 år senere ble de igjen slått sammen til ėn region.

Underveis mot Dieppe prøvde vi oss på et «strandhugg» for å få litt vind i håret.

Det blåste en god sørvest kuling, og da er det flott å være ved havet.,

Men,,,, som det ofte skjer, så ble vi hindret av noen 3,5 tonn-skilt.

Da parkerte vi bilen, og syklet de siste kilometerne. Det var godt å kjenne vinden ta, og en veisperring gav oss litt ly, mens vi spiste nista 😊

I Dieppe la vi oss på en bobilplass ved innløpet til havna.

Etter en rask lunsj gikk vi en kilometer nedover langs stranda, før vi dreide inn i byen.

Det ble en ekstra utfordrende kilometer i den flotte, men løse steinen som stranda besto av.

Skulle man ta en dukkert her ville det være et must å ha badesko. Det hadde vi liggende i bilen,,,, men det fristet ikke.

Dessuten var det forbudt å bade de 400 meterne nærmest havneinnløpet. Høyst sannsynlig på grunn av skumle understrømmer.

Mens Normandie i grove trekk er ganske flatt ut mot kysten, og har lange strender, ligner landskapet her mot nord, heller på det vi kjenner fra den engelske siden av Kanalen, eller La Manche som franskmennene kaller den.

Eller Mor Breizh på bretonsk.

Det betyr ikke mor Breton,,, som man kanskje skulle tro, men det Bretonske hav.

Og det franske La Manche betyr «ermet»,,, som i skjorte-ermet 😊

Ermet er 240 kilometer på det bredeste, og 34 kilometer på det smaleste, ved Dover og Calais.

Det betyr at du i klarvær kan se klippene ved Dover fra Calais.

De fleste vet vel at det midt på 90-tallet ble åpnet en jernbanetunnel under den engelske kanal. Jeg tok meg den frihet å grave litt,,,,, ikke i bakken, men i litteraturen, og det har vært såpass artig lesning at jeg vil dele litt av det med dere 😊

• Allerede i 1750 foreslo en fransk ingeniør at man burde bygge en tunell under Kanalen.
• 50 år senere foreslo en annen ingeniør at det skulle bygges en tunell – slik at Napoleon kunne erobre England til fots. Etter sigende skulle den lille mannen være sterkt tiltalt av planen,,,, men det ble med det,,, planen.
• I 1872 ble The Channel Tunnel Company stiftet I London.
• I 1880 startet faktisk gravingen både i Dover og Calais, men etter å ha gravd seg halvannen kilometer fra hver side, stoppet gravingen. Angivelig fordi den britiske regjeringen anså det sikkerhetsmessig risiko.
• I 1904 foreslo Frankrike å ta opp igjen arbeidet, men den britiske regjeringen, og ikke minst de militære, mente at det ville være en for stor utfordring i forhold til deres «splendid isolation».
• I 1930 forkastet underhuset et forslag om å gjenoppta tunellarbeidet.
• Etter hvert som utviklingen av flytrafikken viste at britene ikke lenger kunne fortsette å holde seg isolerte, dukket spørsmålet opp igjen,,, og nå i mer positive former.
• I 1966 ble det fattet en prinsippbeslutning om å bygge tunnelen, og 20 år senere ble arbeidet igangsatt.
• Og fullført etter åtte år,,,,,

Verden går fremover,,, i hvert fall får vi av og til satt i gang nye fornuftige prosjekter,,, etter hvert 😊  

Vel,,, vi er fortsatt i Dieppe. Noe av det første vi kom forbi inne i byen, var Église Saint-Rémy. En koloss av en kirke.

Og inni var søylene ENORME.

Den som bygget kirken på begynnelsen av 1500-tallet ville i hvert fall være sikker på at den ikke ramlet sammen med det første.

Men inne i et kapell bak alteret var det noen fantastisk «delikate» utsmykninger. Jeg tror at å kopiere disse hadde vært en stor utfordring for en av dagens treskjærere,,, men disse ornamentene ble hugget ut i stein!!!! For 500 år siden.

Er gjalt det å være stø på hånden.

På 1400-tallet hadde bymurene rundt Dieppe syv porter, men etter omstruktureringen av byen på 1800-tallet, var byporten på bildet nedenfor, den eneste som ble bevart.

Grunnen til at vi kjenner til Dieppe, er kanskje det allierte angrepet på byen i 1942. Som for øvrig ble en gedigen fiasko.

En annen «episode» som vi kanskje ikke kjenner like godt til, er at det i løpet av en tiårs periode på 1600-tallet ble «eksportert» over 700 unge damer til «Ny Frankrike» (dagens Nova Scotia i Canada).

Om forsendelsen var frivillig eller ei, vites ikke, men hensikten var utvilsomt å få opp folketallet,,, både direkte og indirekte 😊.

Vi var en tur innom havnen i Dieppe, og kan konstatere at det går dårlig med de franske fiskeriene.

Nå har de bare råd til halve båter 😊 😊

Søndag morgen bestemte vi at nå er det slutt på Frankrike.

Men først skulle vi overnatte på en bondegård i et område som kalles Frankrikes Flandern.

Det "ekte" Flandern, er den nord-østlige delen av Belgia,,, den rikeste,,, og regionen med flest innbyggere.

Språket i Flandern er (naturlig nok?) flamsk,,, en nederlandsk dialekt, som de snakker i det sørlige Nederland, i Flandern og i de nord-vestlige delene av Frankrike.

Det merket vi med en gang vi kom inn i området. Alle skilt og byer hadde både fransk og flamsk navn.

Noe annet som plutselig forandret seg var hustypene.

Her var alle hus bygd i murstein, mens fasadene i resten av Frankrike, grovt sett, enten er i naturstein, eller med puss.

Vallonia, som er den fransktalende delen, er resten av Belgia, altså den sør-østlige delen.

Geografisk er det den største, men det er bare 35 % av belgierne som bor her.

Det er den fattigste delen,,, og innbyggerne er fransktalende.

Mandag morgen var vi innom gårdsbutikken, som også hadde produkter fra mange omkringliggende gårder.

Her fant vi mye bra,,,,, og det ble blant annet handlet inn en del julegaver 😊.

Før vi passerte grensen til Belgia var vi innom en Intermarchė-butikk og kjøpte med det vi følte vi manglet av oster og pateer 😊

Vi la oss til på en flott bobilplass i en liten by som het Temse.

Liten og liten,,,, litt mindre enn Arendal.

Etter middag tenkte vi at vi skulle gå en tur, og samtidig stikke innom et sted å ta en øl. Men nei,,, ikke et eneste åpent sted å oppdrive.

Det er ikke ofte vi er «ute» i Arendal heller, men vi var helt overbevist om at det ville være mange steder i Arendal vi kunne få oss en øl,,, selv på en mandagskveld.

Og Belgia,,, som er kjent for sitt ØL!!!!!

Tirsdag passerte vi grensen til Nederland, uten å se et ENESTE skilt som fortalte at vi krysset en landegrense. Europa har på mange måter blitt ett de siste årene. Den eneste grensen det kan være et snev av kontroll er inn i Danmark.

Men da vi passerte der på fredag formiddag regnet det,,, og ingen var på jobb 😊

Etter en lunsjpause i en småby ville ikke bobiltrappa på plass igjen,,, og etter å ha kastet bort en god del tid,,, uten å ha funnet noen som kunne hjelpe oss,,, kom vi frem til en koselig og flott bobilplass,,, etter mørkets frembrudd.

Og det er noe vi ikke liker. Det er kjekt å danne seg et bilde av omgivelsene før vi begynner å manøvrere oss på plass om kvelden.

Her kunne vi gjerne vært noen dager. Som sagt, en flott plass, med sykkelstier over alt,,,, og etter sigende mange flotte opplevelser i nabolaget.

Eieren kom bort til oss og ønsket oss velkommen,, og inne «bua» der vi fylte ut skjemaet og puttet Euroene i kassa, lå det fremme krydderkake vi kunne forsyne oss med,,, og egg som kunne kjøpes for 30 cent.

MEN,,,, om kvelden, da vi sjekket værmeldingen, så vi at det var meldt snø i Arendal rett over helga.

Siden vi også hadde hatt så trist vær de siste ukene bestemte vi oss for å raske på hjemover 😊☹☹☹

Onsdag kjørte vi av gårde i retning Osnabrück, og fant oss en grei plass ved Riesenbeck, ved Dortmund-Ems kanalen.

Kanalen er 270 kilometer lang, og selv om Ems er en ganske stor elv, er det kun 45 kilometer av selve elva som benyttes. Ellers er kanalen gravd ut ved siden av elva.

Kanalen ble bygget helt på slutten av 1800-tallet, siden jernbanen ikke klarte å dekke transportbehovet til og fra Ruhr-området.

Jeg har appen Marine Traffic på telefonen min, og den bruker jeg mye når vi er på tur langs sjøen,,, og lurer på hvilken båt vi ser i det fjerne.

Men det var litt vittig å sitte og spise frokost i bobilen, og kunne si «nå kommer "Burmester" om fem minutter,,,, på vei fra Bergeshoevede til Munster»

Det er ganske fasinerende å se disse lekterne passere hverandre på kanalen. De fleste er mellom 85 og 100 meter lange, og tett oppunder 10 meter brede.

Torsdag morgen så vi for oss et par overnattinger til, før vi tok ferga fra Hirtsahals til Kristiansand, men i løpet av dagen bestemte vi oss for å kjøre helt til Flensburg, overnatte der,,, og ta kveldsferga på fredag.

Fredag hadde vi god tid opp gjennom Danmark, og jeg foreslo at vi skulle droppe motorveien på østsiden av Jylland, og kjøre via Vejle, Silkeborg, Viborg, slik vi måtte gjøre på 80- og 90-tallet, da vi skulle nedover på kontinentet.

Vi gjorde en liten stopp i Vejle. En by med en koselig "gågade" med mange fine butikker. Men "handlegenet" er i ferd med å gå i oppløsning nå.

Tidligere på turen har jeg vist MANGE bilder av flotte bindingsverkshus. 

Men det hadde ikke vært nødvendig å reise så langt for å se et av de flotteste. Med fantastiske utskjæringer i treverket,, og i det hele,,,, flott arbeid, og flott vedlikeholdt.. 

Jeg mente å huske at de danske småveiene var «bra», og uansett ville de være bedre enn mye vi opplevde i Frankrike, hvor vi ofte kjørte på svært smale og svingete veier.

Noen ganger gikk det greit,,, andre ganger måtte vi rygge 😊

Heldigvis har jeg revers på Carthago´n,,,, det er tydeligvis ikke alle som har det 😊😊😊

Men,,, tiden har gått,,, også i Danmark,,, og nå havnet vi på Midtjyske motorvei opp gjennom Jylland😊

Borte var de «koselige gamle veiene som slynget seg gjennom de smukke små danske småbyene»

Vel,,, frem kom vi,,, og vi avsluttet turen med «Julebord» ombord på Superspeed.

Det var nesten ikke vind over Skagerak,,,, men det viste seg å være en del «gammel sjø».

Jeg hadde uansett stor glede av den gode maten,,, men det var litt mer usikkert for Kristin, som etter to «nyyydelige» tallerkener med røykalaks, gravlaks og reker,,, måtte ta en «pause».

Som varte resten av turen.

TAKK FOR OSS,,, fra vår flotte tur gjennom Europa i 2023 😊

Og så er det er jo godt å være hjemme igjen også 😊😊😊😊😊