Lørdag kveld la vi oss til ved Crêches-sur-Saône, rett sør for Mâcon,,, altså det sørligste punktet på kartet ovenfor.

Kristin fikk seg en rolig stund med en av bøkene sine,,,, ved bredden av Saône,,,, elva som litt lenger sør,,, ved Lyon,,,,løper sammen med Rhônen.

Søndag 19. mai forlot vi Crêches-sur-Saône, og tuslet nordøstover.

Vi starter nå på den siste etappen av ferien, og har bestemt oss for å ta inn i Tyskland via Luxembourg.

Sakte og forsiktig,,, og så blir det vel litt lenger etapper etter hvert.

Vi har forlatt vinområdene i Rhônedalen og Bourgogne, og landskapet har helt forandret karakter.

Vi kjører helt i kanten av Jurafjellene som skiller Frankrike og Sveits,,, og terrenget består av småkuperte skogkledde daler og åser. Bekker på kryss og tvers.

Ut på ettermiddagen fant vi oss en klar og fin elv hvor vi hadde sen lunsj.

Jeg har tidligere skrevet litt om skilting i Frankrike.

Ingen bobiler,,,, ingen tunge biler,,, sperrede veier,,, omkjøringer,,,,,,

I dag møtte vi et skilt som sa at det var maksimal tillatt høyde 3,1 meter, tre  kilometer lenger fremme.

Og skiltet kom plutselig langs veien,,, ikke ved et sted man kunne velge en alternativ rute.

Men jeg mente vi hadde møtt store biler de siste kilometerne,,,, og plutselig kom det en buss mot oss.

OK,,, jeg valgte å fortsette. Etter angitt distanse møtte vi tunellen.

Jo,,, derom du subbet høyrekanten var nok høyden 3,1 meter, men la du deg ut mot midtstripa var den 4 meter,,,, og blinket du til møtende trafikk, og la deg på midtstripa,,,, så var høyden 5 meter.

Og dette sto inngravert i tunellåpningen.

Litt merkelig måte å kommunisere på 😊

Vi hadde først sett oss ut en bobilplass midt i Besançon, men der var det så trangt og trist, at vi heller dro til en campingplass rett nord for byen.

Som vanlig var det Kristin som ordnet med snakkingen og papirarbeidet i forbindelse med innsjekken,,, og som viste vei mot tildelt plass.

Her slappet vi av resten av ettermiddagen,, og jeg gjorde ferdig reisebrevet fra MIddelhavet og hit.

Mandag 20. mai syklet vi en syv - åtte kilometer inn til Besançon, langs elva Doubs.

En fin by,,, om enn litt "tung".

Vi tuslet litt rundt om i byen, men det var ikke så mye "liv" ettersom det var 2. pinsedag.

Når vi tenkte oss litt om, kom vi til at i Norge,,, så hadde alt vært helt "dødt" på 2. pinsedag.

Men Kristin fant en optiker som kunne konstatere at brilleglassene hennes var helt "utslitt", og jeg fant en coiffeur som kunne klippe meg.

De to foran meg i køen var unge afrikanske menn, som ble glattbarbert i nakken og helt opp til "såta" på toppen,,,, og den samme stilen var det på alle bildene i salongen.

Det ble en skeptisk gammel gubbe som satt og ventet😊 

Til middag ble det hjemmelaget pizza og den siste Isbjørn Lite-ølen som vi hadde med hjemmefra 😊.

Men jeg skal innrømme at det har vært handlet inn litt lokal drikke underveis 😊.

Ellers ser den nyklipte sjåføren og forfatteren ut til å være i godt humør,,,, selv om den grundige klippen avslørte at han har blitt litt tynn i hyssingen 😊 😊 😊. 

I Frankrike ser vi stort sett de samme fuglene som hjemme,,, gråspurv, pilfink, bokfink, svarttrost, tyrkerduer,,,,

Men det er langt mer av de små rovfuglene sørover.

Glenter, falker, våker,,,,

Men det er også noen "gamle kjenninger".

Da jeg flyttet til Sørlandet for over 40 år siden så jeg mange svaler.

Rundt Porfyrveien var det vanlig med låvesvaler den tiden, men nå ser jeg nesten aldri disse fuglene.

Det henger kanskje sammen med at de låvene og gamle husene som var der i den tiden er borte,,,, og at vi kanskje også har forgiftet de,,, eller insektene som de lever av,,,, ???    

Tirsdag 21 mai ble det en relativt kort kjøretur til Luxeuil les Bains

Byen hadde fått fin omtale,,,, men igjen ble vi en smule skuffet.

Greit nok. Vi forventer kanskje for mye sjarm og pittoreske detaljer når vi stopper i småbyene.

Vi fikk imidlertid en koselig spasertur langs en kanal inn til sentrum,,,, og jeg fikk turens FØRSTE pastis og øl.

Det hører liksom til ved fortauet i en fransk småby.

På vei inn til sentrum gikk vi forbi et minnesmerke over falne personer fra distriktet,, eller kanskje fra byen.

Det var søyler for krigen mot Tyskland i 1870 - 71, 1.- og 2. verdenskrig, kolonikrigene i Afrika og Indokina,,,,, og FN og NATO-oppdrag.

Et lite poeng i denne sammenheng er at navnene fra 1. verdenskrig fylte seks søyler, mens de falne fra 2. verdenskrig klarte seg med en søyle.

Ikke uten grunn at franskmennene kaller 1. verdenskrig for "la grande Guerre",, den store krigen. 

Og Kristin fant en butikk der hun kjøpte en gave.

Og etterpå gikk hun inn igjen,,,, og kjøpte en ny gave 😊.

Og så gikk jeg inn og kjøpte en gave,,,, og en gave til,,,, 😊😊😊

Jeg tror innehaveren kasserte inn ukas fortjeneste i løpet av en halvtimes tid 😊😊

Så nå er det kanskje noen som kan se for seg en liten fransk overraskelse en gang i løpet av året 😊 

Onsdag 22. mai tømte og fylte vi det som skal tømmes og fylles på bilen, og kjørte et par timer til Toul.

En liten by som ligger "i krysset" ved Mosel og Canal de la Marne au Rhin. 

Kanalen er 300 kilometer lang, og forbinder elven Marne med Stasbourg og Rhinen. Og Rhinen henger jo sammen med vannveier over store deler av Europa.

Vi gikk en tur ned til kanalhavna, og der lå det båter fra både Nederland og Tyskland.

Det må også være en fin måte å reise rundt i Europa på,, enten det er Plan A eller Plan B 😊

Torsdag 23. mai kjørte vi mer eller mindre langs Mozel,,, eller Mosell som franskmennene sier, hele dagen.

Og hva gjør vi hele dagen ???

Da vi startet viste GPS'en at vi ville være fremme i Schwebsingen ved 13-tiden.

Men vi var fremme litt etter klokken 16.

Etter å ha vært og handlet på Super-U,,, kjørt litt feil,,, spist lunsj,,, og hatt en liten en på øyet for en sliten sjåfør.

Sånn går no dagan,,,,

Vel fremme i Luxemburg og Schwebsingen stilte vi oss opp ved den eneste båthavna i landet,,, langs Mozel,,, og bare nøt stillheten og roen.

Og det kommer over meg igjen,,, Europa rundt,, langs vannveiene,,, det måtte vel være en opplevelse 😊.

Hva hadde livet vært uten drømmene???

Fredag 24. mai var det et grått og trist vær da vi kikket ut av vinduet,,, selv om det ikke kommer så godt frem på bildet 

Vi kjørte bare noen kilometer før vi stoppet i Remoch for å gjøre unna litt handling,,, men det ble bare en liten rusletur langs Mozel.

Det var Luxembourg 

Fra Remich kjørte vi mot Trier og Mozeldalen, men vi holdt oss "på toppene".

Det hadde nok gått greit å kjøre nede i dalen også nå, etter at flommen sist helg hadde trukket seg tilbake.

Bildet nedenfor viser Cochem i Mozeldalen sist lørdag, med en vannstand på ca. 7 meter over normalen.

Vi var i Cochem for 9 år siden, og så da på maksimumsmerket fra 1993.

Da var nivået på Mozel over 10 meter høyere enn normalnivå,, altså tre meter høyere enn det som vises på bildet.

Da gikk flommen LANGT innover i byen.

Det var overraskende kupert terreng på begge sider av Mozeldalen,,,, og det kunne kanskje minne litt om deler av Norge??? 

Omsider fant vi en bobilplass litt nord for

Köln.

Lørdag 25. mai ble det kaffe og

Schwarzwälder Kirschtorte på senga 😊😊😊 (for de som ikke følger med i timen kan jeg fortelle at jeg fylte 74 år på lørdag 😊)

Når vi nå nærmer oss avslutningen på ferien blir vi nok litt rastløse,,, og vi er kanskje ikke så spesielt interessert i å utforske tyske stor- eller småbyer.

Tyskland,,, som mange oppfatter som et stort veikryss med evigvarende veiarbeid 😊😊

Stygt sagt????

Kanskje det er Kristin som har sagt det??????? 😊😊

Det var i alle fall fint å kjøre på de tyske motorveiene i dag.
Det er nemlig kjøreforbud på lørdag og søndag, og rasteplasser og bensinstasjoner er stapp fulle av trailere.

Og sjåfører som er prisgitt å oppholde seg i bilen,,, milevis fra "sivilisasjonen".

Jeg liker å kjøre et sted mellom 90 og 100 km/t, og på en hverdag blir det ganske stressende.

Inn og ut,,, av en og to og tre filer,,, passe på til alle kanter,,, 

Når jeg skal forbi en trailer,,, ser i speilet at det er klart,,, og lenge før jeg har fått opp farten,, og krysset den stiplede linja,,, så raser det en Porsche i 200 km/t forbi.

Ikke så jeg den komme ☹.

Nå,,, på en lørdag, kan jeg ligge i 95 km/t,,, i fred og ro,,, og la de andre suse forbi i fri fart.

På vei sørover var det som vanlig evinnelige køer med trailere.

Både i Norge, Danmark og nedover på kontinentet er det veiarbeid over en lav sko.

Flere veier,,, rettere,,, bredere,,,

Tenk om vi kunne produsere flere varer lokalt,,,, og ikke forbruke og kaste så mye,,, da kunne kanskje antallet trailere som kjører rundt på veiene bli halvert.

Og da hadde det kanskje ikke vært nødvendig å utvide de eksisterende veiene heller??

En helt annen ting.

Jeg gjorde en liten stopp i dag, og gikk på et "hus" på rasteplassen,,, for å lette på trykket,,, og strekke på bena.

På vei tilbake til bilen gikk jeg forbi ni parkerte trailere. Fire fra Polen, tre fra Latvia og to fra Slovenia.

En av de var en grønn "Bring-trailer",,,, som jeg trodde var en av bilene til Posten i Norge. 

????????

Plutselig gav gps'en beskjed om at vi ville spare en halvtimes tid ved å ta av fra A1, og kjøre en småvei "ut på landet".

OK,, vi har jo ferie, og selv om det går greit å stå i kø med adaptiv cruisekontroll og aircondition,, så tok vi en tysk avstikker.

Vi har i løpet av årene kjørt gjennom utallige flotte og koselige franske småbyer,,, men mange av byene er direkte GØRR kjedelige og triste.

Og kanskje STYGGE også. 

Dette blir kanskje ikke helt rettferdig, men de aller fleste småbyene vi kjører gjennom i Tyskland er LANGT mer velstelte og fine. 

Men kanskje ikke så pittoreske som de franske.

"Ordnung muss sein", er vel heller det tyske mantraet.

Siden vi ennå ikke hadde bestilt billett til ferga,, og det var så gode kjøreforhold i dag,,,, så bare rant milene unna. 57 😊

Og plutselig hadde vi kjørt inn en dag😊

Vi tok sikte på bobilplassen i havna ved Schleswig, bare noen få mil sør for grensa til Danmark.

Men her var det ingen plass å oppdrive,,, og helt normalt fikk vi i ettertid høre. 

Vi dro derfor to - tre mil oppover langs kysten, og la oss til på en stor bobilplass ved Kappeln. Og her fikk vi vel en av de aller siste plassene.

Ved siden av en nordmann 😊😊.

For øvrig den første norske bobilen vi har møtt på hele turen!!!

Søndag26. mai la vi ut på "sjarmøretappen".

40 mil gjennom Danmark.

På fine veier.

Vi ble nok sinket litt av noen vanvittige regnskyll,,,, og av at vi ikke har lov å kjøre fortere enn 80 km/t.

Men vi hadde beregnet god tid,,, og rullet greit om bord på katamaranen til Fjord Line.

Bare 2 timer og 25 minutter til Norge 😊

Da er vi hjemme igjen,,,, og har så godt som flyttet ut av bilen som har vært hjemmet vårt de siste to månedene.

Trist,,, ???

men veldig godt å være hjemme.

Det ble 8505 kilometer !!!

Grønn rute nedover,,, rød hjemover.

Takk for turen,,,,, og takk for følget 😊😊😊😊😊😊😊😊😊😊😊😊