Da har vi kommet til Banyuls sur Mer, som ligger rett ved grensen til Spania,,, på Midddelhavssiden.
Col de Banyuls, som er markert ,en rød boble, ligger akkurat på grensen.
Her skal vi ligge stille med bobilen en ukes tid,,, men jeg regner med det blir noen turer rundt i distriktet sammen med Signe og Ragnar.
De har hatt en flott leilighet her i en 10 års tid.
Byen ligger mellom havet og Pyreneene, og alt,,,, enten det er snakk om bilturer, gåturer eller sykkelturer bærer preg av det kuperte landskapet.
Lørdag 4. mai ble vi hentet av Signe og Ragnar, og reiste litt østover til Argeiés sur Mer.
Her var det rett før 2. verdenskrig en konsentrasjonsleir for 100.000 fanger fra den spanske republikanske hæren.
Det kom også mange sivile flyktninger,,, og desertører, over til disse områdene fra Spania.
Men de ble ikke tatt i mot på noen grei måte, og de fleste ble internert.
I dag er hele området rundt byen en gigantisk campingplass,, eller rettere sagt er det litt over 20 STORE plasser mellom hovedveien og den laaange stranden.
Det var litt blåsete i dag, så vi la oss på innsiden av sanddynene,,, inn mot utløpet til elva Tech
Fin og god dag,,, men nysnøen i Pyreneene kan skimtes i bakgrunnen. Men da snakker vi om 2 500 meter.
Søndag 5. mai reiste vi opp til Haute Languedoc, for å gå i katarenes fotspor.
Dette var en religiøs gruppering som hovedsakelig holdt til i Sør Frankrike på begynnelsen av 1000-tallet.
Pavene så etter hvert med bekymring på katarene, som blant annet var kritiske til korrupsjon og fokus på mammon i den katolske kirke.
Så det gikk som det måtte gå,,,,, da en pave omsider erklærte de som satanister,,, og gikk til hellig krig mot katarene.
Og han var visstnok så vennlig å gi soldatene syndsforlatelse før de reiste ut for å utslette katarene.
I dag møtte vi ingen katarer, og så nesten ikke borgene deres heller,,, siden tåka la seg da vi kom opp i høyden.
Her skal det visstnok være stupbratt ned,,, og en fantastisk utsikt,,, men ikke i dag. Heller GRÅTT.
På en godværsdag kan Château de Peyrepertuse og områdene rundt se slik ut 😊
På vei hjem var vi innom Saint Antoine de Galamus Hermitage, som ligger helt i den østlige kanten av Pyreneene.
Her har elven Agly gravd seg 500 meter ned i kalksteinen,,, på sin veg mot Middelhavet.
I noen huler mot bunnen av denne kløften slo noen eremitter seg ned på 700 tallet.
På 1400 tallet etablerte noen brødre fra Saint Francis av Assisi-ordenen et kapell i en hule.,,, og bygget en erimitage,,, altså en bolig for eremitter.
Mandag 6. mai hadde vi en liten "hviledag"
Kristin og Signe tok seg en bysleng, og jeg syklet meg en runde innover fjellene bak og rundt byen.
Tirsdag 7. mai lekte vi nok en dag turister,,,, og tok bussen til Collioure, en sjarmerende by en mils vei nord for Banyuls sur Mer.
Billetten kosten 1 Euro,,, og for den kunne vi kjørt ytterligere 3 - 4 mil, til Perpignan.
Det er bare for Agder Fylkeskommune å kopiere dette tiltaket 😊
Flott utsikt gjennom et skyteskår i den gamle bymuren.
I havna lå det et par typiske gamle Catalanske båter. Med latinersegl.
Dette området har opp gjennom tidene vært både spansk og fransk,,, men har hele tiden beholdt sin Catalanske identitet.
Blant annet synlig ved det Catalanske flagget i rødt og gult.
Som er synlig over alt,,, enten det er privat eller offentlig virksomhet.
Collioure er kjent som en kunstby, men det er en skam å ikke smake på sardinene også, når du først er her.
Shame upon you Kristin 😊
Onsdag 8. mai kjørte vi litt nord for byen, og gikk innover vinmarkene.
Marker og marker fru Blom,,,, her klorer vinstokkene seg fast i skråningene, og det bakken består av, kan vel snaut kalles for JORDSmonn !!!!
Fantastisk flott,,,,,, men LITT slitsomt også. I hvert fall for Kristin og meg 😊
Denne vinstokken er gammel !!!!
Den ser nesten ut som rota på ei krokfuru hjemme i Norge 😊.
Det tar 3 - 4 år etter planting, før stokken begynner å bære hele klaser, og etter snaue 10 år bærer den greit.
Ved 20 - 30 års alder er den "voksen",,, og i optimal produksjon.
Når stokken passerer 50 år begynner den å bli gammel og sliten,,,, men kan fortsatt bære greit i mange år.
Bøndene i området her ser ut til å være flinke til å drive med nyplanting.
Jeg har et annet sted nevnt at vinområdene rundt Banyuls sur Mer er vanskelig tilgjengelige, og at vindruene stort sett ikke lar seg høste maskinelt.
For å oppnå den høyeste klassifiseringen tillates heller ikke kunstig vanning.
Jeg tror det er hardt å være vinbonde her 😊.
Før vi gikk på tur gjorde vi unna en 40-vask, og fikk hengt klærne til tørk.
Men det ble en blåsete dag,,,, og da vi kom hjem oppdaget vi at buksene mine hadde prøvd å rømme 😊.
Torsdag 9. mai hadde vi invitert Signe og Ragnar på middag.
Tre retter som seg hør og bør 😊.
Søtpotetsuppe,,, Galetter (fylte bretonske pannekaker) og fransk eplekake.
Så da var vi hjemme og kokkelerte hele dagen 😊😊😊.
Og leste litt,,, og slappet av.
Koselig å ha gjester i bobilen 😊.
Fredag 10. mai var det nok en vaskedag. Denne gangen "kokvask", som på camingplasser vil si 31 minutters vask 😊
Kristin gjorde en bysleng, mens jeg syklet innover gjennom vinmarkene langs elven Baillaury,,, videre opp i fjellene ,,, til SPANIA.
En nydelig sykkeltur til å begynne med. Vinmarker, blomster, fuglesang,,, optimalt sykkelvær. Bare velstand.
På bildet nedenfor ser dere en av de utallige "vanlige" vin-teigene som jeg syklet forbi
Karrig og vanskelig tilgjengelig, og helt umulig å høste med maskinelt utstyr.
Men teigen er "ryddig" og fri for ugress. Altså benytter de sprøytemidler.
Men på de neste bildene kan vi se druer som dyrkes økologisk.
Ugress og blomster,,, og en frisk og rask vinstokkk inn i mellom 😊
Etter hvert var det slutt på "flatlandet", og oppstigningen mot Col de Banyuls begynte.
Litt etter den første hårnålsvingen kuttet sykkelmotoren ut. Til å begynne med var det ikke verre enn at jeg kunne sykle 100 meter, trille 200 meter,,,, ta en pause,,, og starte syklusen igjen.
Men etter hvert var jeg ikke i stand til å sykle i det hele tatt.
Men,,, jeg skulle jo til SPANIA!!!
Det var ikke dekning i området, så jeg kunne ikke finne ut hvor langt det var til toppen 😊.
Jeg vurderte å sette fra meg sykkelen, men da måtte jeg gå nedover igjen.
OK,,,,, jeg kom opp, men var ganske skjelven i beina 😊.
Det er langt ned til havet som skimtes i bakgrunnen !!!!
På kvelden skulle vi på et ost- og vin-opplegg i byen, så tidlig på ettermiddagen reiste vi til Signe og Ragnar for å grille.
Vi hadde tidligere i uka snakket om østers. I mitt hode er det noe som er aktuelt i Normandie og Bretagne, men Ragnar sa at de produserte østers i Middelhavet også.
Så han hadde besøkt den lokale fiskehandleren, slik at vi kunne foreta en blindtest. Dessverre hadde han bare to Middelhavssorter å by på.
Den lokale var god,,, men uten en "ekte" Atlanterhavsøsters å sammenligne med,,,, så tror jeg allikevel at jeg holder en knapp på østersene jeg får i Normandie og Bretagne 😊.
I kveldingen ruslet vi inn i byen, og menget oss med de lokale.
Vi smakte på vinen,,, og gikk bort til ostemannen,,, og spurte han hvilken ost som ville passe bra til den vinen vi nå hadde i glasset,,,,,,,, og en ny runde,,, og en ny runde.
Rett skal være rett. Noen av comboene smakt helt fantastisk 😊.
For å være litt useriøs så vet Kristin og jeg stort sett bare forskjell på rødvin og hvitvin😊 😊.
Rødvin setter røde flekker, og hvitvin setter hvite.
OK,,, når jeg serverer gåselever vet jeg at det hører søt vin til,,, men serverer jeg ost og rødvin, så har jeg ikke fem forskjellige viner for å "matche" alle ostene.
Men artig var det, og vi kjøpte med oss noe ost hjem
Siste kvelden i Banyuls sur Mer,,,,, for denne gangen.
Vi kommer gjerne igjen, selv om det er en laaaang tur.
Signe og Ragnar reiser hjem på mandag. Med elbilen.
Vi får regne med at det går greit,,,, de hadde i hvert fall ingen ladeproblemer da de kjørte nedover.
Legg gjerne igjen en kommentar
eller melding til oss 😊