Lørdag 11. mai sa vi farvel til Banyuls sur Mer, og tuslet nordover.

Vi tok sikte på et par sykkelbutikker, med håp om at de kunne få liv i doningen min.

Men,,, det ville de jo selvfølgelig ikke,,,, siden de ikke førte mitt sykkelmerke.

Nå har jeg funnet noen nye kandidater,,, men de hadde jo stengt både på lørdag og mandag ☹

Langs middelhavskysten er det flere "innhav" langs kysten, og vi bestemte oss for å ta "stripa" gjennom Port Leucate,,, hvor Kristin hadde vært på ferie sammen med noen venner,,,, for 36 år siden 😊

Det klang ikke så mange bjeller da vi kjørte gjennom Port Leucate,,,, og vi fikk ikke se havet ☹.

Så vi kan vel konkludere med at denne etappen var en skuffelse.

Men vi fikk kjørt av veien og gjort en lunsjstopp ved innhavet.

De med godt syn,,, eller som klarer å forstørre bildet,,,, kan se at det fortsatt er rester etter nysnøen i Pyreneene,,, som kom da vi var på vei sørover.

Mot kvelden la vi oss til hos en vinbonde,,,, og fikk handlet diverse livsnødvendigheter.

Etter en dag på veien er det deilig å sette seg ned hos vinbøndene "våre" som vi har gjennom France Passion.

Ofte i utkanten av vinmarkene,,, i en furulund,,, eller bare på "tunet".

Gjennom FP kan vi stå gratis med bobilen på over 2.000 gårder over hele Frankrike.

Denne bonden dyrker Muskatdruer, og før vinen tappes på flasker står den til modning i glassballonger ute på tunet.

I all slags vær 😊 😊 😊

Men bildet nedenfor er snart 20 år gammelt 😊😊

Jeg nevnte tidligere at vinstokkene kunne produsere greit etter at de hadde jobbet jevnt og trutt i 50 år,,, og den dyreste vinen denne bonden hadde, var fra OVER 50 år gamle vinstokker.

Det er ingen eksakt grense for hva som er "gamle" vinstokker, men mange produsenter markedsfører at vinen er fra "gamle vinstokker" når de har passert 30 år.

Søndag 12. mai planla vi å besøke et par byer vi hadde hørt mye fint om,,,, før vi ville legge oss inn hos nok en vinbonde.

Den første byen kom vi ikke inn i,,, på grunn av vekta på bilen, og etter diverse omkjøringer fikk vi parkert, og tok syklene fatt.

Vi ble ikke noe særlig imponert av Agde,, det var en tung og bastant by.

Men noen hadde prøvd å "live opp",,, med et snev av hell 😊

Séte var neste by på programmet, men plutselig var vi inne i sentrum,,,, og det var komplett umulig å finne parkeringsplass til bobilen,,, og vi ble ledet i ring og i ring i enveiskjørte gater, over bruer og bruer,, og sperringer og,,, og,,

Det var rett og slett en hard og vanskelig økt å komme ut på landeveien igjen.

Takk for oss Séte,,,, kanskje vi kan spasere rundt til fots neste gang.

For byen så virkelig fin ut, særlig i havneområdet,,, som vi "rundet" flere ganger 😊. 

Mandag 13. mai dro vi litt lenger inn i landet, for å oppsøke en sykkelbutikk som etter det jeg hadde funnet ut på nettet, skulle ha kjennskap til mitt merke,,, og som skulle åpne klokken 09.30 i dag.

Men det var låst med lemmer og kjettinger,, og så ut som om de hadde lukket for godt.

Jeg gikk en runde rundt bygningen, og spurte en gubbe som satt ute og røykte, om statusen på sykkelbutikken.

Tja,,,, den hadde muligens stengt for godt,,,, eller kanskje ikke,,, eller kanskje den bare var stengt siden det var mandag????? 

TYPISK FRANSK !!!!!! ☹ ☹ 😊😊

Vi er jo i grunnen på vei nordover,,,, men den sykkelbutikken jeg har mest tro på ligger litt sørvest-over, og vi ble enig om ta en rolig dag med lite kjøring,,, gal vei 😊.

Siden vi forlot Banyuls sur Mer har vi holdt oss ganske nær kysten, i helt flatt landskap,,, og ganske tettbebygd.

Etter bare noen minutters kjøring ble landskapet helt annerledes. Det virket som høyfjell, selv om vi ikke var mer enn 100 - 200 meter over havet. Åpent og fint.

Og plutselig var veikantene fylt med Gyvel, busker vi ikke hadde sett siden vi passerte på vestsiden av Massif Centrale for 2 - 3 uker siden.

Et fint og spennende landskap,,, og enkelte steder var jorden helt rød.

I veiskråningene så vi tydelig at det røde "fjellet" var mye løsere enn kalksteinen som dominerer området.

Vi kom omsider frem til en campingplass vi hadde sett oss ut.

Men jeg er ganske overbevist om at vi ankom plassen via en bakvei,,, som ingen andre hadde tatt til campingplassen,,, takket være vår venn GPS'en 😊.

Før middag syklet vi en god tur. 

OK,,, den var ikke mer enn 10 km,,, men det er bra nok når motoren ikke fungerer,,, og sykkelen virker å sitte fast i SIRUP

Tirsdag 14. mai oppsøkte vi en sykkelbutikk i Montpellier. Turen tok imidlertid 1,5 time,,, i stedet for tre kvarter.

I bunn og grunn vår feil. Vi brukte Google Maps,,, og han vet ikke at vi er 8 meter lang,,, 3.5 meter høy,,, 2.35 meter bred,,,, og veier 5,8 tonn.

Vi ble dirigert inn på en vei med maks 3,5 tonn,,, og det hender vi overser dette,,, men en bredde på maks 2 meter ble i tøffeste laget.

Vi bruker som oftest et kartprogram hvor vi har opplyst om bilens vitale mål,,, men vi får ikke fortalt at vi er bobil,,, og bobiler er noe franskmennene veldig gjerne IKKE vil ha inn i byene sine.

MASSE forbudsskilt.

Vi kom frem akkurat før de skulle ha den lange lunsjpausen sin.

Men de ville ikke se på sykkelen, siden det ikke var "deres" merke.

På vanlig fransk maner forklarte/unnskyldte han med at de ikke hadde autorisasjon på dette sykkelmerket. 

Det har neppe min lokale sykkelreparatør i Arendal heller,,, men han prøver bestandig å hjelpe så godt han kan.

Vel,,,, jeg har bestemt meg for ett forsøk til i morgen.

Nå kjørte vi over Le Gand Tavers,,, en tynn landtunge som strekker seg fra Carnon til Le Grande Motte,,, sørøst for Montpellier,,, og som avgrenser innehavet Étang de I'Or.

Det blåste og regnet, men jeg måtte ha meg en kikk på havet, og på noen kitere.

Deilig 😊,,, og et flott planteliv i sanddynene.

Ut på ettermiddagen reiste vi til en bondegård i Camargue. Og kom frem i et voldsomt regnvær.

Onsdag 15. mai, mens vi spiste frokost, slapp de inn gressklipperne på bobilplassen.

Etter frokost gikk vi en tur i

Ornithological Park of Pont de Gau.

Da vi var innom Camargue i 2015,,,, så vi noen titalls flamingoer,,,, og nå kunne vi se mange flokker med mer enn 50 fugler.

Og ibiser, hegrer, sothøner, sivhøner og mange flere arter som vi ikke kjenner.

Camargue er også kjent for de hvite hestene sine,,, og det er jo slik man ønsker å se de,,,,,

,,, men de fleste vi så,,,, sto og spiste tørt høy fra foringsstasjoner,,,, med søle langt oppover bena.

Og det var MANGE hester som sto og ventet på et eller annet,,,??,,,??

Saintes Maries de la Mer er "hovedstaden" i Camargues,, og der hadde vi lest at det var en dagsparkering for bobiler rett ved sentrum.

Men du skal ikke tro på alt du leser 😊

Den fantes ikke,,, og et annet mulig sted var opptatt av et gedigent sigøynerfølge.

Men, vi fikk til slutt satt fra oss bilen ,,,, på et sted som sikkert kvalifiserte for en bot.

Vi kjøpte litt lunch, og syklet til et fyrtårn en drøy mil østover.

Sliten syklist,,,,,,, 😊

Og Kristin hadde et "nestenbad" 😊

Mot kvelden kjørte vi til en bobilparkering ved Remoulins, ved elva Gardon,,, i fylket Gard.

Her skulle skjebnen til sykkelen min avgjøres. I morgen 😊

Torsdag 16. mai forflyttet vi oss et par kilometer til Pont de Gard, rester etter en 50 kilometer romersk aquadukt som for 2.000 år siden forsynte Nimes med 20.000 kubikkmeter vann i døgnet.

Den første etasjen i aquadukten har også en bred og fin kjørevei.

Og hele konstruksjonen er laget uten bruk av mørtel !!!!!!!

Da vi ankom sykkelreparatøren var han nådeløs ☹.

Han hadde ført merket mitt,,,, og hatt akkurat samme sykkel selv.

Elendig servise fra fabrikken,,,, og deler til den 9 år gamle sykkelen var bare å glemme ☹ ☹ ☹ ☹

Nå er det glemt 😊,,,,, det blir bare sykling på flatmark resten av turen,,,, og ny sykkel når jeg kommer hjem 😊

Fredag 17. mai laget vi eggesalat, pisket krem,,, og pyntet kaka før frokost 😊

Etter frokost syklet vi inn i Avignon.

Jeg var her sammen med Stein og Øyvind for omtrent 55 år siden,,,, med min første bil,,, Cortinaen,,,, men jeg kjente meg ikke igjen 😊.

For øvrig syntes vi det var en åpen, fin og koselig by,,, til å være såpass stor.

Avignon er mest kjent for Pavepalasset.

Jeg liker å lese om stedene vi besøker,,, få litt innsikt i liv og levnet i hine hårde dager.

Men bakgrunnen for at pavesetet i 1309 ble flyttet fra Roma til Avignon,,, det er en skikkelig røverhistorie.

Med paver,  konge og tempelriddere. Helt utrolig 😊

Den nye paven, Clement V, satt i gang et storstilt byggeprosjekt.  Paven kunne jo ikke bo i et vanlig slott !!!

Palasset endte opp med et svimlende areal på 11.000 kvadratmeter !!!!

Og omtrent 70 år etter flytteprosessen var pavene tilbake i Roma igjen.

Det ble imidlertid mye bråk i miljøet,,, og i flere 10-år var det "motpaver" som regjerte i Avignon.

Lørdag18. mai lå det an til å bli grått og regn hele dagen, så vi kjørte et par-tre timer nordover langs Rhonen. 

Det vi si,,, vi prøvde. Selv de minste veiene gikk tidvis langt unna elva, og ofte var det bygd høye flomvoller som hindret utsikten.

Men vi passerte Cruas-Meysse atomkraftverk. Disse monstrene ser jo ille ut med all "røyken",,, men det er jo bare vanndamp fra kjøletårnene.

Dette kraftverket produserer i overkant av 20 TWh,,, mens det suverent største kraftverket i Norge produserer "kun" 4,4 TWh i året.

Litt etter kjørte vi over demningen til et elvekraftverk, og inn på en av de mange øyene i Rhonen.

Selv om demningen og bygningene så imponerende (og stygge!!!) ut, så har vi mer enn 20 vannkraftverk i Norge med mer installert effekt enn dette.

Men fordelen er jo at man kan,,, slik vi jo gjør mange steder hjemme også,,,  bruke vannet flere ganger.

Nidelva, som renner ut ved Arendal er den elva i Norge med flest kraftverk.

10 stykker!!!!!

Kraftverket er jo selvfølgelig også kombinert med sluser for båttrafikken på Rhonen.

Som tilsynelatende er langt fra så utbredt som på de tyske elvene.